Malerhaugposten nr. 2, mars 2003

Innhold:

• Innholdet i dette nr./informasjon om vellet
• Ukeavisen Malerhaugposten
• Velhuset
• Ekstraordinært årsmøte
• Velhuset i 1960
• Samfunnshus på hvert et hjørne?
• Lensmannsgård til leie, meget rimelig i 1907
• Salg av Malerhaugen i 1915
• Kenguruer har bosatt seg på Malerhaugen
• Tre tatt av dage i Lensmann Hiorths allé
• Lagånd og fellesskapsfølelse
• Et lite hus i Ensjøveien i 1937 (hvem er piken?)
• Lensmanns Hiorths Allé på 1940-tallet
• Postmesterens kart over området på 1940-tallet
• Flere gamle kart
• Utbyggingsplaner for Gladengen i 1938
• Arkitektene Morgenstierne og Eide
• Utbyggingsplaner for Malerhaugen gård
• Chricotomta
• Kastet seg ut av vinduet i Storgata i 1868
• Årsrapport for 2002
• Innkalling til årsmøte, tirsdag 18. mars 2003, kl. 19.00 i Fyrstikkalléen 2 B

Innholdet i dette nummer og annen informasjon

Ukeavisen Malerhaugposten

Interessen for Malerhaugen velområde er økende og det strømmer inn med stoff til avisen. Derfor kommer avisen ut to ganger med tett mellomrom. Kostnadene er skåret ned ved bruk av flere sort-hvitt bilder. Vi er interessert i å få tips, ideer, bilder for senere utgaver. Kanskje er livet på Malerhaugen i dag noe som burde vært skrevet mer om. Det blir jo også historie om noen få år.

Velhuset

Ingen god følelse

Det er ikke med god følelse at undertegnede foreslår å selge tomta som Velhuset står på. Samme forslag har vært oppe tidligere, men ble da nedstemt.

Malerhaugen vel hadde helt siden oppstarten i 1945 en drøm om et eget forsamlingslokale. Høsten 1969 kunne velhuset innvies i Fyrstikkalléen 2 B. I 20 år ble lokalene flittig brukt til ulike formål. Men fra slutten av 1980-tallet ble lokalene mindre og mindre brukt til velaktiviteter. De siste årene har velforeningen ikke hatt et eneste vel-arrangement, bortsett fra noe møtevirksomhet. I Oslo i dag er det så mange tilbud på alle kanter, at en velforening har små muligheter til å konkurrere med profesjonelle ytere av underholdning og andre aktiviteter.

Det å eie en tomt som Malerhaugen vel gjør, og en leiekontrakt for "evig" tid, er en arv som må forvaltes på en ordentlig måte.

Drift av velhuset

Det er mye arbeid som følger med et velhus. Det skal vaskes og ryddes, regninger skal betales og det skal holdes ved like. Kontrakter skal skrives, nøkler skal hentes og leveres og en skal ikke minst finne noen som vil leie lokalet. I de siste årene har vi vært heldige og hatt en god leietaker i bydel 14 Helsfyr Sinsen. Disse har nå sagt opp og de forutsigbare leieinntektene vil forsvinne. Det kan bety, hvis vi ikke finner nye leietakere, at all inntekt til vellet går til å drive velhuset. For eksempel har vi kroner 10 000 i medlemskontigent, men 15 000 kroner i strømutgifter.

Et alternativ er at noen tar på seg å danne et husstyre som står for drift og inntekt av velhuset. Det er forsøkt å finne noen medlemmer som kan ta over ansvaret for lokalet, driften og utleien, men ingen har hittil sagt seg villig til dette.

Tvangssalg?

I løpet av kort tid vil det bli vedtatt en ny lov der en fester av tomt kan kreve å kjøpe tomten de fester. Hvis denne loven går gjennom, og gårdeier av Fyrstikkalléen 2 B krever kjøp av tomta, må vi selge. Men kontrakten om selve velhuset vil bestå, mener vi. Det er mulig vi må oppsøke advokat i den anledning.

Men det er ikke sikkert salg av tomta og eventuelt leiekontrakten behøver å være kullsvart. Tomta er på 1,2 mål og leiekontrakten varer i 99 år, til 2067. Det må nødvendigvis ligge noen verdier i dette som kan settes inn på sperret konto og som gir renteavkastning. Denne saken vil være hovedspørsmålet under årsmøtet tirsdag 18. mars. Vi oppfordrer alle til å møte for å delta i diskusjonen.

Ekstraordinært årsmøte

Det vil være nødvendig med et vedtak om å sette i gang en salgsprosess. Hvis et slikt forslag går gjennom, må vi utrede takst og diverse. Fester må jo også være interessert i å kjøpe. Forvaltning av et eventuelt salgsbeløp må klargjøres. Deretter innkalles til ekstraordinært årsmøte for eksempel til høsten der alle disse aspektene blir gjort rede for og endelig vedtak gjøres.

I denne utgaven av Malerhaugposten vil en finne årsrapport om vellets aktiviteter for året 2002. Det er også hentet frem noen små og pussige historier fra vårt område, de fleste hentet fra avisene.

Opp

Velhuset 1960

Bildet: tegningen viser hvordan velhuset skulle se ut i 1960. Det var arkitekt F. W. Haugen som tegnet vellets ønske om et nytt velhus. Norsk Teknisk museum, som lå rett over gaten, hadde behov for mer plass og ville samarbeide med velforeningen om undervisnings-lokaler og diverse, men det ble det aldri noen enighet om.

Opp

Samfunnshus på hvert et hjørne?

Hvis en kjører bil på Møre, kan en observere at de hyppigste veiskiltene en ser er veien til "Stadion". Hver en grend har sitt stadion, beregnet for barn og ungdom som vil utfolde seg med fysiske og sosiale aktiviteter.

Rundt 1960 kan en lese om alle "grendene" i vårt område som ville ha sitt samfunnshus. Begrunnelsen var at barn og ungdom skulle ha et sted å møtes på fritiden.

Avisoppslaget i Arbeiderbladet 1962 viser liten interesse fra folk om samfunnshus på Valle Hovin.

Malerhaugen vel hadde bestemt seg. Samfunnshus skulle det bli, på tross av signaler fra kommunen om at det ikke er ønskelig med samfunnshus i hver en krok av byen. Men hvor stor er interessen for et samfunnshus på Malerhaugen i dag?

Opp

Lensmannsgård til leie, meget rimelig

Bildet under: Tro det eller ei, men vi kan lese at Lensmannsgården er til leie for kroner 60 i måneden.

Slik har det vært en gang for snart 100 år siden. Her følger leiekontrakten da herrene Andresen
og Bryn skulle leie Malerhaugen i 1907. Hvem disse herrene var, har vi ikke brakt på det rene,
men registrerer at fyrstikkfabrikken i en periode het Bryn-Halden og Nitedals Tændstikfabrik.

Lensmannsgården er i dag under rehabilitering og skal bli mange leiligheter. Planer for dette og videre utbygging lenger bak i avisen.

Opp

Foretrekker du å eie?

Hvis du hadde vært tidlig ute, det vil si i 1915, kunne du kjøpt hele sulamitten for den nette sum av kroner 82 600. Bildet under viser annonsen da Malerhaugen gård var til salgs i 1915.

Trykket er noe preget av elde, men en kan lese at det var de kjente arkitektene Morgenstierne og Eide som planla utbyggingen på Malerhaugen. 25 kuer gikk og beitet rundt omkring for 100 år siden. Prisnivået har nok forandret seg på disse årene, i 2002 ble gården igjen solgt, denne gangen for 3,8 million kroner.

En liten oppsummering av eierforholdet på Malerhaugen: Lensmann Hans Jensenius Hiorth og hans kone Maren Helene (Lena) kjøpte Malerhaugen i 1850. De startet da byggingen av Lensmannsgården, fengselet og driftsbygninger for gårdsdrift.

I 1920 kjøpte vognmann Jørgen Kristiansen og hans kone Ovidia gården. De hadde tre døtre. Den ene, Elsa, var gift med Kåre Haslerud. De bodde sammen med en søster Hjørdis på gården i mange år. Etter at både Elsa og Hjørdis døde, bodde Kåre på gården til år 2001. Da flyttet han til Solvang sykehjem. Gården ble solgt i 2002 til et eiendomsfirma kalt Innomek som skal utvikle eiendommen.

Opp

Kenguruer observert i Lensmanns Hiorths Allé!

Bildet til venstre: En mann, bosatt i Lensmann Hiorths allé, tok kontakt med Dagbladet i april 1961 og var meget oppbrakt over at han måtte hoppe som en kenguru for å komme seg hjem. Det var Parkvesenet som hadde vært og klippet poplene i alléen, men ikke rukket å plukke opp alle kvistene. Disse lå igjen på fortauet. Dagbladet syntes historien var meget morsom og slo den opp på andresiden:

Bildet under: Kenguruer lever kun i Australia. Noen små arter finnes i Zoologiske haver rundt om i verden. Det ville vært underlig om akkurat dette dyret skulle bosette seg på Malerhaugen?

De som brøyter i Fyrstikkalléen og Svovelstikka har sikkert lest reportasjen i Dagbladet og virkelig trodd at det bor kenguruer på Malerhaugen. Fortauet på bildet går vanligvis rett frem, men fortauet blir brukt til snedeponi. Om vinteren skulle vi vært kenguruer alle sammen.. Da kunne vi lettere og uten fare for å bli påkjørt komme oss forbi denne snehaugen.

Opp

Tre tatt av dage i Lensmanns Hiorhs Allé

En forskrekkelig overskrift. I 1954 ble det stor oppstandelse i Lensmann Hiorths allé over at et av trærne i alléen var hugget ned og sporløst forsvunnet. Velforeningen henvendte seg sporenstreks til Parkvesenet som konstaterte at treet hadde stått innenfor gjerdet og var dermed privat, ikke kommunalt. Denne oppfatningen gjelder ennå. Trær innenfor gjerdet skal gårdeier selv beskjære, mens de som står utenfor gjerdet har kommunen ansvar for.

Litt korrespondanse i sakens anledning, fra velforeningen til Parkvesenet: "Det er ikke lykkes vellet å bringe på det rene hvordan treet er brakt av dage, men for å få fylt dette skjemmende hull i allérekken, slik at alléen igjen kan få sitt tiltalende og hyggelige utseende tilbake, har Malerhaugen vel besluttet å bekoste nyplantingen."

Fra parkvesenet til velforeningen (utdrag), 17. februar 1955: "Hvordan treet har endt sine dager kan vi ikke si noe om."

Flere trær som tas av dage

Bildet under: I nattens mulm og mørke klatret noen opp i dette bjørketreet og skar av halve treet. Toppen lot vandalene bli liggende på elektrisitetsledningene som går over Malerhaugveien. Det var bare flaks at toppen ikke falt ned på bilene under eller på tilfeldige fotgjengere. Viken energi ble tilkalt og de fjernet den mange meter høye toppen.

Opp

Lagånd

Før i tiden het det Teamarbeid når folk i bedrifter skulle arbeide sammen mot et felles mål. I dag heter det visstnok lagånd, iallfall et mer norsk ord. Men lagånd går igjen i vellets arbeid. Dugnad, fellesskap, sosialt miljø har vært og er begreper som finnes i et vels ånd.

I Malerhaugen vel var sangen viktig for opplevelsen av å arbeide for felles beste, ca. 1966. Det var den gang at tomta til velhuset var byggeklar og folk var full av optimisme.

Mel: Tordenskjold

Vi vil synge om vårt Vel önske Malerhaugen hell. Optimisme, håp og tro, Det har vi som her vil bo.	Pessimismen drar sin vei bare vi og du og jeg lar de ord i hjertet gro: Optimisme, håp og tro.	Vellet stiller krav til oss la oss være med til tross tiden ikke strekker til for det gjör den når du vil
Til de unge blir det sagt Sett et mål og la den pakt Fölge deg på livets vei Da vil det bli no' ut av deg.	Vellet har sitt mål i dag ung og gammel slår et slag for et Malerhaugens hus ja, vi mener, Vellets hus.	Tomten den er byggeklar venter spent at vi spaden tar. Penger blir det mangel på, men det må da bli er rå'.
Vellets damer har et fond De har vist den rette ånd. Fondet vil nok vokse fort Hvis vi lodder noe bort!	Optimisme, håp og tro vil vi her hos oss skal bo. Da blir målet lett å nå ja, det kan du stole på.	Vi vil drømme om den dag Vellet skal ha festlig lag, Eget hus og flagget heist, Malerhaugens hus er reist!

Sitat fra jubileumsnummeret for Malerhaugen vel 1955, skrevet av vellets første formann, Leif Vinje i Strømsveien 80:

"Vi bor ikke bare i leiligheten. Vi bor i et strøk - veier, hager og beplantninger - alt det som danner rammen om stedet og huset der vi bor. Alt sammen er med på å skape særpreg og stemninger. Det er derfor ikke likegyldig for noen i distriktet hvorledes tingene blir stelt med!"

Opp

Et lite hus i Ensjøveien

I 1937 lå det en gang et lite koselig hus i Ensjøveien. Den gang het veien Malerhaugveien, men hvor dette huset lå har vært umulig å finne ut av. Kanskje noen av leserne kan huske dette? Kan det være Pynten?

Bildet ble gjengitt i Arbeiderbladets bilag "Lørdagskvelden" og hadde tydeligvis deltatt i en konkurranse. Andrepremie ble det til A. Skue i Jens Bjelkesgate for dette bildet.

En liten pike holder mor eller bestemor i hånden. Jenta burde være litt over 70 år i dag. Kan det være noen som kjenner henne igjen eller vet hvem det er?

Opp

Lensmanns Hiorths Allé på 1940-tallet

Bildet under: Malerhaugen 8 (Lensmanns Hiorths Allé 20 i dag)

I jubileumsnummeret til Malerhaugen vel i 1955 kan vi finne dette avsnittet:

"Å få orden i husnummerne på Malerhaugen var en sak det tok ca. 3 år å få rettet på. I Lensmann Hiorths allé hadde halve gaten adresse Lensmann Hiorths allé 1 - 10, resten av gaten Malerhaugen 1 - 12"

Dette var gatenumrene den gang, ikke enkelt å være postbud:

På bildet over og under ser vi Malerhaugen 8 B fra 1940-tallet, sannsynligvis mellom 1945-1950. I dag har dette huset adresse Lensmann Hiorths allé 20. Det er Astri Simonsen og Ruth Lauvstad blant annet vi ser på bildene. Det er flere barn på bildene som sikkert ville kjent seg igjen. Noen som kan gi oss en ide om hvem de er? Bildene har vi fått av Ruth Lauvstads barnebarn, Cathrine Edgard Værnes.

Opp

Visste du at?

"Stemmen fra London", Richard Herrmann, bodde i Lensmann Hiorths allé 9 B, på toppen? Joda. Hans foreldre kjøpte leiligheten av Vesta forsikring da gården ble bygget i 1948. Da var han 29 år. I 1952 ble han ansatt i hovedredaksjonen til nyhetsbyrået Reuter i London. Der var han Europa-redaktør i tiden 1955 til 1961.

Frem til 1964 var han redaktør for den britiske avdelingen i Reuter. Da ble han NRK's faste korrespondent i London. Han ble veldig populær, laget flere kåserier om liv og levnad i London, og fikk da tilnavnet "Stemmen fra London". Han skrev flere bøker som skildret hverdagslivet og det politiske livet i England, blant annet "Over til London", "Paradisveien - en gate i London" og "Bak den svarte døren" ( Aschehoug Konversasjonsleksikon og samtale med Hermann).

Opp

Postmesterens kart over området

Postmesteren i Oslo besvarte en henvendelse på slutten av 1940-tallet til velforeningen angående ønske om å få postkontor i nærområdet. Om det er postmesteren selv eller en av de ansatte som tegnet kartet under vet vi ikke, men det er postmesteren selv som har skrevet under brevet.

Postmesteren sier seg enig i at det er gunstig med et postkontor her oppe og foreslår tomta der Shells bensinstasjon står i dag. Den er markert med en prikk og strek under. Postkontoret kom til Etterstadsletta til slutt, med navnet Vålerenga underpostkontor.

På kartet kan en se at postmesteren har tegnet inn stedet der det under krigen satt russiske fanger og etter krigen landsvikere. En ser også tegnet inn veisystemet på den tiden, blant annet den gamle Ensjøveiens trassé. Sirkelen som er tegnet rundt området markerte postmesterens planer om Malerhaugen postrode.

Opp

Flere gamle kart

Det er fortalt at en svensk offiser som var på besøk i Oslo, savnet et ordentlig kart over området. Han tegnet et kart over "Staden Christiania og Trakten deromkring".

Bildet under: Ved å studere kartet, kan en se at han har blingset litt på himmelretningen. For eksempel er Godlia plassert nord for Malerhaugen, omtrent der Valle Hovin ligger i dag. Det synes også som at Hagelstam blandet sammen Bøler og Våler(enga).

Hagelstam hadde fått med seg at det i Trakten omkring Christiania var et sted som het Malerhaugen og Endsø. På kartet kan vi også se Hovinbekken, Lillebergbekken og Helsfyrbekken. Som offiser hadde han naturlig nok merket seg at det var ekserserplass på Etterstad.

Opp

Utbyggingsplaner for Gladengen i 1938

Bildet til venstre: I en eller annen avis, ukjent hvilken, kan vi lese at det er store utbyggingsplaner for Gladengen. Året er 1938.

9 blokker var planlagt og arkitekt var Hj. S. Bakstad.

I denne fasen var Gladengen I, III og V klar for bygging, eller det som i dag er Ensjøveien 27, 29 og 31. Disse blokkene lå i Aker kommune på den tiden.

Bygning nummer II (bakerst til venstre), lå i Oslo kommune og fikk adressen Østerdalsgaten 9. Blokkene IV, VI og IIX ble Sporveisblokkene. Blokk VII ble ikke noe av før 1990-tallet.

En ser at det ble noen endringer etter hvert, særlig kan en legge merke til at den planlagte lekeplassen forsvant ut av planene.

Blokkene nærmest Strømsveien ble det tydeligvis ikke noe av.

Akkurat i skrivende stund kan en si at arkitekten var fremsynt. Alle blokkene skulle få gassikre tilfluktsrom i kjelleren. Det var nok ikke dagens situasjon med krigsfare i Irak som arkitekten tenkte på.

Men året var 1938 og andre verdenskrig nærmet seg den gang faretruende.

Opp

Arkitektene Morgenstierne og Eide

Bildet under: Kristiania 1910 kan en lese nederst til høyre på kartet.

Lensmann Hiorths sønn, Fredrik Hiorth, engasjerte to av Norges mest kjente arkitekter Morgenstierne og Eide, til å planlegge utbygging av Malerhaugen. Tidligere hadde disse to arkitektene tegnet funksjonærboligene i Fyrstikkalléen.

En kan se at området i dag ligner noe på de første planene. Fyrstikkalléen er der, Lensmann Hiorths allé og den gangens Ensjøveien (nå Malerhaugveien) er tegnet inn. Lena Hiorths plass var tenkt som en mer plass enn den det ble etter hvert, med beplantning og vei rundt. En kan også se at arkitektene hadde tenkt seg en Ensjøvei der den går i dag.

Opp

Nybygg: rehabilitering på Malerhaugen gård

Som det er nevnt tidligere, er det store planer og arbeid allerede i gang for å bygge ut og rehabilitere Lensmannsgården og Fengselet.

På oversiktsbildet (under) kan en se utbyggingsplanene. De er godkjent av byantikvaren. Øverst på plansjen ser en adkomstveien. Den går langs gangveien. Vi har vært på befaring med utbygger og er enig i å sikre fotgjengere ved hjelp av fortau eller annen markering av gangvei.

Langs Strømsveien skal det forsterkes og bygges høyere støyskjerm. Skuret som i dag står nærmest Strømsveien skal rives for å gi plass til en toetasjes bygning som skal inneholde leiligheter. Disse blir ekstra isolert for støy mot Strømsveien. De vil også få spesiallaget luftrensesystem. Det mørke feltet helt ut mot Strømsveien skal bli parkeringsplasser.

Lensmannsgården og Fengselet skal rehabiliteres og bygges om til 6 leiligheter i hver.

Stallen (murbygningen) og kjøkkenet (trebygningen) skal også rehabiliteres og omgjøres til leiligheter.
Foran disse to bygningene skal det bygges en toetasjes bygning med leiligheter.

Bildet til venstre viser utbyggingen sett fra Ensjøveien 34. Det skal til sammen bli rundt 40 leiligheter av variabel størrelse. Det er ikke helt avgjort om leilighetene skal leies ut eller selges.

Bildet under viser tunet etter utbyggingen.

Opp

Chricotomta

Det som nå blir spennende er hva som vil skje med Chricotomta, Ensjøveien 34. Den er regulert til boligformål, men det brukes i dag til bilbutikk. Vi har snakket med eieren av tomta. Han er i kontakt med arkitekt som vil komme med et forslag til bygging av boliger. Det som er et problem er at Helsfyrbekken går gjennom tomta, i rør riktignok.

Eieren av Ensjøveien 34 vil samarbeide med naboene rundt med hensyn til utforming og høyde på det nye anlegget. Fra tidligere var det planer å bygge tre etasjes blokker på tomta. Vi forsøker nå å påvirke til å ta mer hensyn til bebyggelsen rundt når det gjelder valg av materialer og utseende av de nye boligene.

Opp

Tragedie i Drøbaks hovedgate, Storgata

Den 24. januar 1868 kastet en gammel dame seg ut av vinduet sitt i andre etasje fra en bygård i Storgata i Drøbak. Hun døde dagen etter. Kvinnen var 97 år. Hva har denne historien med Malerhaugen å gjøre? Kvinnen som er omtalt var mortil Lensmann Hiorth og navnet var Maren Louise Hiorth, født Brodersen.

Hvorfor den etter datidens meget aldrende kvinnen kastet seg ut av vinduet står det ikke noe om i hennes slektningers historiske skriv. Men det står at hun hadde vært utilregnelig i flere år. Hun hadde også overlevd sin noe yngre mann med 24 år.

Maren Louise Brodersen (bildet til venstre) var født i Kristiansand eller Mandal 24. juli 1771. Faren var skipsfører og reder Jens Brodersen og moren Maren Nilsdatter fra Mandal.

Fredrik Wilhelm Hiorth (bildet under) ble født 11. desember 1776 i Drøbak. Han var den første gutten som ble døpt i Drøbak kirke. Hans far var Hans Hansen Hiorth som kom fra Sjælland, Danmark. Mor var Karen Mathiasdatter Berner fra Ildjernet, Nesodden.

Fredrik W. Hiorth var skipsfører. Gift første gang med sin slektning Sophie Preus. Hun døde etter få måneders ekteskap, da hennes mann var på reise i Middelhavet.

Etterpå giftet han seg med Maren Louise Brodersen og fikk fem barn med henne: Den eldste var Lensmann Hans Jensenius Hiorth. Begge disse er begravet på Tangen kirkegård i Drøbak. Referanse: Ragnhild Kirkerud.

Opp

Årsrapport for 2002

Aktiviteter

Året 2002 bar preg av å gjenta siste års aktiviteter. Det har vært Rusken, sommerfest på lekeplassen og tenning av julegranen første søndag i advent. Det møter mange på disse arrangementene og det tolkes som at folk synes de er gode tiltak.

Informasjon

Det ble gitt ut fire Malerhaugposter og en kalender i 2002. Nytt av året var at vi fikk etablert hjemmesider. Denne har hatt et stort nedslagsfelt da det i løpet av de fire første månedene var 8000 inne på sidene. Nyheter, brev fra velforeningen og Malerhaugposten blir lagt ut på sidene.

Medlemmer Nøyaktig 100 medlemmer hadde velforeningen i februar 2003. Det er ny rekord i antall betalende medlemmer. Velforeningen har økende antall medlemmer som ikke er bosatt i området, men som fra tidligere har hatt tilknytning til området.

Velhuset

Vellokalene blir i hovedsak brukt til møtevirksomhet for boligsammenslutninger i området. Noen få fødselsdager og konfirmasjoner har det også vært.
Nytt av året var at barn fikk leie lokalene gratis når de har fødselsdag. Det har ikke vært så mange som har benyttet seg av dette tilbudet, men noen har det vært.

Økonomi

Detaljert årsrapport for regnskapet blir lagt frem på årsmøtet. Velforeningen bruker rundt 60 000 kroner i året til aktiviteter, publikasjoner og drift av velhuset. Hovedtyngden av leieinntekter kommer fra bydelens leie som beløper seg til kroner 40 000 i året. Bydelen har sagt opp leiekontrakten fra 1. april 2003.

Opp

Innkalling til årsmøte, tirsdag 18. mars 2003, kl. 19.00 i Fyrstikkalléen 2 B

Saksliste:

Toppen

Sidene er utviklet av TaurusDesign i Oslo - webdesigneren i ditt nærmiljø, telefon 92 08 20 31